3 år i Stavanger

Jeg startet min skuespillerkarriere på Rogaland teater, 17 år gammel. Og året var 1967. Bjørn Endreson var teaterets sjef, og det var på den tiden det ble drevet elevskole ved teatrene. Om jeg ikke husker feil var årslønnen på 6000 kroner, men kan ikke huske noen gang i livet at man gikk mer ut på restauranter og kafeer som alternativ til et ganske ensomt hybelliv. Så var det også på den tiden rødvinen kostet 6 kroner på polet og 18 på restaurantene, og den norske holdt utmerket standard for en utrenet gane. Guri Stormoen som var teatrets leading lady på den tiden, og aldri lærte å kalle meg noe annet enn Troll, sendte meg en gang på polet, og da jeg kom tilbake med uutrettet ærend, svarte hun bisk at en kan jo ikke bruke deg til noen ting.

Rogaland teater drev en ganske enestående elevskole, om ikke alltid så lærerik, så var det personligheter i alle fag.

Irene Newerman og Egon Weng kom fra Oslo hver uke og underviste oss i jazzballett,det gikk mest i låten FEVER med Peggy Lee,( merkelig , den har holdt seg på topp i alle senere år), og hver gang jeg hører den, dukker det opp svette minner om en guttunge som så vidt hadde fått søvnen ut av øynene og måtte danse i gjennomsiktig trikot og gymsko. (Godt det bare finnes bilder av det for det indre øye)

Erna Skaug som var stor og gjestet bla i Den glade Enke,  hvor jeg debuterte med en replikk "...En expresssdeperche til Deres Exellence"( gud, jeg sto bak et forheng og grudde meg til å gå fram og  fremføre denne ene viktige replikken!), underviste meg i sang og lærte meg å puste med magen og finne balansen i ryggen, men det ble aldri noe særlig ut av det.. Sandor Gyørbiro het en regissør som gjestet teateret en periode og lærte oss fekting, som senere skulle brukes i en scene i hans oppsetting av Macbeth på teateret. Jeg fant fort ut at jeg skulle være en av de første som falt, og da scenen senere ble brukt i Macbeth, skrev en anmelder at det var litt rart å se en trettenhundretallskamp hvor en av krigerne bar Norgesplaster. Det var vel første gang jeg ble nevnt i en anmeldelse

.

Tilbake til toppen

 Mangfoldig elevskole.

 Resten av elevskolen besto vel, bortsett fra å gå på polet når en var blitt atten, av å jobbe på malersalen, sufflere eller være inspisientassistent, dvs trykke på en Tandbergopptaker, etter- som det trengtes storm eller noe sånt. Det gikk ofte i ball, men du lærte en god del av den faste bergenske inspisienten Berit Tovan som var så lesbisk og maskulin at til og med regissøren Aloysius Valente, veldig mye brukt av teateret på den tiden, forsøkte å sjekke ham / henne opp. Å komme for sent til en elevtime ble straffet med 50 kroner i bot, og det sved hardt når utbetalingen hver fjortende dag var på 150,( takk Gud for 6 kroners rødvinen som ofte dessverre også var skyld i boten) Og å spille. Og det var jo det vi ville. Hver oppgave ble tatt like alvorlig, enten som statist, eller med noen få replikker, eller faktisk i store roller. Mye barneteater, fordi Bjørn hadde sitt fantastiske barneteater hvor en teaterklubb av barn dannet grunnlaget for roller i alle oppsetninger. Enten barn i alle rollene, eller kombinert med skuespillerelever og barn. Så dagen besto i prøver formiddager, forestillinger ettermiddag og kveldsforestillinger til elleve om kvelden. Vi var sikkert billig arbeidskraft, men vi lærte både litt om livet og faktisk mye om teater, ikke minst via teaterpersonligheter som Bjørn Endreson og  hans Edith Ottosen som aldri klarte å lære seg norsk og kanskje heller ikke var verdens beste skuespillerinne , sett i ettertid, men som var trofast( finner ikke bedre ord, selv om det var nettopp det hun ikke var, verken han eller hun) med sin Bjørn og hans liv, og som også med sin kontinentale , frigjorte stil var til pass for et meget pietistisk Stavanger den gangen i 1967.( " ser du en neger Trond, så ring meg med en gang")

Tilbake til toppen

Kjære kolleger

Guri Stormoen. Alf Nordvang (kommer tilbake til ham) Sverre Holm ( som jeg senere skulle få en del med å gjøre, på den tiden spilte han f eks Danilo, og var en drøm for kvinnene. Han hadde blomster på frontruta på sin parkerte bil hver kveld, selv om onde tunger påsto at han plasserte dem der selv i en pause mot slutten av forestillingen), suffløsen Laila Palmer som kom fra Nordnorge og ville bli skuespiller ,men endte som suffløse da alkoholen tok henne, og til og med den jobben ble hun sparket fra, da hun regelrett datt inn fra sidescenen i enkevalsen i den allerede omtalte "Glade Enke" Frank Weylert (også han dukker opp senere) Jan Hårstad var der, Bjørn Jenseg og Grete Randsborg (som senere ble en god barnebokforfatter), Børt Erik Thoresen( senere radio og tv) Bjørn Lie Hansen( senere operasanger) og den geniale teatermannen Arne Thomas Olsen (som overtok teatersjefstillingen ved et stygt kupp mens Bjørn lå på sykehus) Kjell Bækkelund (som dirigerte Flaggermusen, og ble en god bekjent så lenge han levde) Ivar Nørve (som kom fra Amerika, og senere skulle bli kollega av meg på Oslo Nye) og Sally Nilsson, (kom som elev og seilte inn og har senere vært hele Stavangers yndling og primadonna uten å være det. En av de mest utrolig timing- skuespillere jeg har møtt i hele min karriere ,med sin utrolige sjarm, folkelighet og intelligens) Til Elevskolen kom etter hvert Bjørn Skagestad , Ragnhild Sølvberg( bestevenninna mi), Jo Skjønberg, Marit Kolbræk og Gretelill Kristiansen ( senere Tangen , etter at den svært forelskede scenearbeideren Erik satt på snoreloftet og sukket og beundret henne under hele Enkeperioden. Tror allerede da jeg så glimtet av tvillingene de senere fikk, ) og Gretelill ble jo i alle år etter  en av teaterets mest benyttede skuespillere

Tilbake til toppen

Stavanger den gang…

. Jeg slutter der, før jeg blir for nostalgisk, men hvis noen kan bruke det til noe, og for at det skal være nedskrevet, minnes jeg det den gang nesten amatørmessige, lille, profesjonelle teateret som sloss så mye i motvind mot bevillinger, konservatisme og pietisme i hyklerbyen Stavanger.Rett som det var hørte du om folk som ikke fikk leie hybel fordi du var ansatt på teatret. Husk dette var den gangen det fantes en gate i byen med hele 37 forskjellige menigheter . Og reklameskiltet "Jesus er verdens lys " strålte utover hele Breiavatnet. Befriende hadde en humorist satt opp følgende reklameskilt under: "Luma lyser bedre" !

Jeg beundrer dem som var der på den tiden og brukte alle sine krefter og sitt talent på å overbevise befolkningen nødvendigheten av å speile liv gjennom forklaring, innsyn, forståelse og gjenkjennelse , i sin teaterkunst. Føler nesten som jeg var med i en liten gjøglertrupp hvor f. eks. den senere så etablerte scenografen Helge Hoff Monsen kom direkte fra Krakow og tegnet kulisser, medbringende den store polske regissøren Krystyna Schuzanka( I Polen er det gitt ut ikke mindre en tre store bøker om hennes Shakespeare tolkninger) for å gjøre "As you like it" og hvor hun på leseprøven ba oss alle lukke øynene i andakt fordi" dette var Shakespeares skjønneste kjærlighetserklæring noensinne"( Men hvordan skulle vi da kunne lese teksten? Går ut fra at hun tok det som en selvfølge at vi kunne den allerede. Forestillingen ble senere invitert til Stockholm, København bla, men det ble aldri noe av)

Tilbake til toppen

Lukten av karbonadesmørbrød og middag på krita
Eller Brita på systua( hvordan klarte hun å trylle alt fram?) som hadde systue en trapp opp fra bakscenen og alltid var klar for sladder( søstra jobba på teatercafeen som lå en etasje under scenen og hvor lukten av karbonadesmørbrød kilte seg opp til sultne elever ved tolvtida, nok til å minne dem om at de hadde glemt frokosten. Det gikk bra, ble selv reddet av en kvinnelig servitør som alltid ga meg middag på krita, og til og med noen ganger glemte at hun hadde gitt meg det. (Mange år senere da jeg gjestet Stavanger ringte jeg henne opp, inviterte henne ut på middag, og gjorde opp på en hyggelig måte) eller Ole scenemester som mente han var verdens beste til å trekke forteppe, eller kanskje husker jeg mest av alle Kirsten Hofseth. Vi var elever, hun nesten ferdig med sin treårige utdannelse, og jeg akkurat begynt på min. Garderobene lå den gang på sidescenene som fuglefjell oppetter, og i mange pauser hvor vi ikke skulle være på scenen drakk vi rødvin i min trange , men dog enmannsgarderobe, helt oppunder loftet, hvor vi kunne se ned på eventyret langt der nede på scenen. Kirsten skulle jeg komme til å jobbe en del sammen med siden. En stor skuespiller. Men som jeg dessverre mistet kontakt med. Sånn er det vel, som ellers i livet. Vi låner hverandre lys en stund, og forsvinner fra hverandre.

 Men altså, det meste er bevart, og heldigvis er hjertet mitt laget sånn at jeg husker de beste minner.. Jeg ville ikke vært dem foruten, men da mor kom over til Stavanger og trodde jeg bodde på teateret og ikke fikk lønn ,og at jeg bare var lykkelig for å være i min "fars hus" viste jeg henne hybelen min og vennene mine, og hun fikk oppleve at jeg faktisk spilte en hovedrolle på et profesjonelt teater  og da slo hun seg til ro med det. Men jeg hadde da allerede funnet ut at jeg fikk dra videre, elevtiden var slutt, og jeg hadde nok ballast til å gå videre. Jeg søkte Arne Aas som akkurat da skulle tiltre Trøndelag teater som sjef. Han kom til Stavanger, men skjebnen ville det slik at jeg akkurat da ikke spilte, så jeg avla prøve for ham i " Skyggen av Mart" et gripende stykke av Stig Dagerman. Gud, jeg hadde øvd. Og bestevenninna Ragnhild Sølvberg var stikkordleser. Imidlertid da jeg avla prøven på et 5kvm rom på Dahls pianolager på Ladegårdsveien, gikk det helt i stå etter to minutter, og det var det. Men jeg fulgte Arne til flybussen og husker jeg ropte til ham "Vær så snill å ansett meg på Trøndelag teater da" og det må ha gjort inntrykk. Tre dager senere lå brevet i postkassa mi på teateret. Jeg var ansatt. Så jeg følte vel at jeg var på vei til å bli skuespiller.

>> Neste: 6 år på Trøndelag Teater >>

|Velkommen| |Curriculum Vitae| |Skuespilleren| |Regissøren| |TV Erfaring| |Kritikker| |Bilder| |Flere Bilder| |Gjestebok| |Interresserte| |Kontakt|